MINE FØRSTE MÅNEDER I NORGE

MINE FØRSTE MÅNEDER I NORGE

I midten av juli ble vi tre overført fra Refstad leir til Torshov mottakssenter for nylig ankomne flyktninger. Vi var så glade for å bo i Oslo. Vi var alle født og oppvokst i byer med millioner av innbyggere. Oslo ga inntrykk av å være en storby som vi var vant til.

I Torshov ble vi innkvartert i rom sammen med åtte andre menn. Det var ikke så mye privatliv, men vi var glade og følte oss trygge. I løpet av dagene hadde vi ikke så mye å gjøre, så var det mange diskusjoner om Norge og måten å leve på. Halal og Haram var et favorittema. Halal refererer til hva som er tillatt i Koranen, Sharialover. Haram forteller hva som ikke er tillatt. Et eksempel er å spise svinekjøtt, som er Haram. Hvis en person spiser svinekjøtt, kan en bryte Sharia og dermed bryte familiens ære. Et annet eksempel er hvis en manns søster har sex før ekteskapet, bryter hun Sharia og det er tillatt å drepe henne og hennes kjæreste. I Syria har vi et uttrykk “å stikke nesen i en annen manns saker”. For meg betyr det at noen av muslimene satte nesen i maten min fordi jeg spiser svinekjøtt. For å være sikker må jeg fortelle at ikke alle muslimer tenker sånn, men det er vanskelig når noen forteller meg at jeg bryter lover. Et annet tema som ofte ble diskutert var homofili. Noen av mennene hadde sett menn hånd i hånd på gaten og kysset åpenlyst. De fordømte denne atferden og sa at dette bringer skam over deres familier og er Haram. Jeg følte at jeg måtte late som jeg var heterofil, fordi noen av utsagnene føltes for meg truende. Når den slags diskusjon var gjenstand, prøvde jeg å late som om jeg var opptatt med andre ting.

Jeg er en kristen. Mange av mennene i leiren var muslimer og unnskyldte IS, terroristorganisasjonen. Noen sa at det var bra at de drepte kristne som trodde på treenigheten Gud, Jesus og den Hellige Ånd, disse kristne ble kalt for Koffar. De støttet også ødeleggelsen av deres kirker og at kristne ble kastet ut av Syria. Dette var for meg veldig vanskelig å høre på, men jeg var unngikk å diskutere dette med dem. En mann på rommet mitt brukte alltid telefonen for å lytte til høytlesning fra Koranen. For meg var det veldig forstyrrende. Jeg ønsket at han brukte hodetelefonene, ikke tvinge oss alle til å lytte. En annen mann fortalte at når han ble bosatt i Norge ønsket han å endre lovene, slik at han kunne gifte seg med fire koner. I all respekt, vil jeg si at ikke alle muslimer er enig med disse mennene.

En annen ting som var vanskelig for meg var da vi diskuterte konflikten i Syria. De fleste av oss var enige om at Bashar Al-Assad er en kriminell. I leiren var det mange nasjonaliteter, hovedsakelig fra Midtøsten. Bashar, hans far Hafez og Saddam Hussein ble sammenlignet som diktatorer. Men noen Sunni-muslimer sa at de beklaget at Saddam var død og så på ham som en helt. Når jeg hevdet at han drepte mange kurdiske, nektet de på det. De har også nektet religionen Alawites, religionen til familien Al-Assad. Alawites bor for det meste ved Middelhavskysten i Syria og området rundt byen Homs i Syria.

UDI jobbet veldig fort, og jeg ventet på mitt første intervju.

Mens jeg ventet på å bli intervjuet, chattet jeg med andre homofile i sosiale media. Det er kanaler spesielt for homofile som ønsker kontakt med andre homofile. Folk viste vanligvis bilde av seg selv, men jeg var så redd og laget en profil uten å vise ansiktet mitt. Noen ganger fikk jeg kontakt med menn som virket interessant for meg. Jeg lærte også noe av den norske måten å leve. Fordi mange av mennene jeg kom i kontakt med skrev i sin profil at de bodde i Oslo. Men hvis jeg spurte om å møte dem, fikk jeg svar fra mange at de var bortreist. Noen til store byer, andre til den sørlige delen av Europa og noen til sin hytte ved havet eller fjellet. Nå vet jeg at de fleste norske reiser på ferie i sommerhalvåret.

Jeg møtte noen menn, men det ble aldri noe forhold. Jeg lærte gjennom sosiale medier at homofile menn var veldig fokusert på analsex, penis og nakne kropper. Jeg var på utkikk etter romantikk, vennlighet, kyssing og kjærlighet. Min første kjærlighet, en offiser i hæren, ønsket å ha våre uniformer på når vi hadde sex. Jeg likte det godt, jeg likte å føle kroppen til en mann under hans uniform. Jeg er ikke sikker på om dette er en fetish eller en vanlig tiltrekning til mandighet. Men uansett, min attraksjon er ikke den nakne kroppen, anal eller hvordan andre menns peniser ser ut.

Jeg ble kjent med en mann som jeg følte meg komfortabel med. Han viste meg rundt i Oslo, jeg likte spesielt Frognerparken veldig godt. Dette er en skulpturpark som viser statuer av mennesker i alle situasjoner, alle av dem nakne. Denne mannen var veldig snill mot meg. Vi snakket engelsk og jeg fikk sjansen til å praktisere språket. Selv om jeg lærte engelsk på skolen i fjorten år, fikk jeg aldri sjansen til å øve. Jeg var aldri i kontakt med turister eller hadde noen andre sjanser til å snakke engelsk i Syria.

Jeg kan si at han var min første kjæreste i Norge. Vi tilbrakte en flott tid sammen, han viste meg mange steder i Oslo. Blant dem London Pub, en bar for homofile. Første gang jeg gikk der, var jeg vettskremt. Jeg var skjelven og våget ikke å se på alle mennene i baren. Denne mannen lærte meg også litt norsk. Ord som “Jeg elsker deg” og “Jeg savner deg”.

I August var det en multikulturell festival i Oslo, kalt Oslo World Music Festival. I leiren feiret vi også denne festivalen. Vi danset til syrisk musikk og hadde en flott tid med mye latter og glemte alle problemer for en kort stund.

Hvis vi spurte om hva som ville skje med oss, ble vi alltid fortalt vi måtte være tålmodige og vente. Vi ble fortalt at det var en masse regler som ikke kunne endres. En av reglene var at flyktninger skal bli intervjuet av UDI før det ble avgjort å plassere oss i midlertidige mottak rundt om i Norge. Fordelen med slike mottak var at vi kunne få noen penger å bruke, ulempen var at ventetiden var veldig lang og stressende. Før jeg ble intervjuet, forandret de reglene og de bestemte å overføre meg til en annen leir før jeg ble intervjuet. Jeg ble da plassert i en leir i Levanger, en liten by midt i Norge. Jeg var lei meg over å forlate Oslo, fordi jeg likte meg og hadde noen venner der.

Tiden i Levanger lærte jeg mer om det norske samfunnet og fikk mange venner, trist å si at de fleste av dem bodde i Oslo og Trondheim. Denne perioden jeg vil skrive om i min neste artikkel

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar